tikk tikk-tikk
etter det var det tilsynelatende helt stille.
(jeg husker ikke hva han sa, fordi rommet overdøvet ham (og det var akkurat som om lyden ble sterkere hele tiden), i tillegg til krittet han tegna på tavla med i mens han snakka).
da vi var ute var det akkurat som om alt dette hadde skjedd et annet sted enn der vi var. som de klippene i en film, som ikke blir med i det endelige resultatet. som over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar